Bloggerne sesong 13 episode 8

Pussy Power! (vedder en femmer på at replikken har med Iselin å gjøre!)

Emma håper folk følger henne fordi hun kan gi dem klesinspirasjon eller at hun har et bra budskap. Iselin, fremdeles i den rosa tyllkreasjonen, sier at det er mye som står på spill med utdannelsen, for David Eriksen har signert henne som Norges nye sexolog. «Jeg må bare naile alt sammen«, sier hun på VoiceOver, mens hun går nedover en landevei og blunker forførerisk til fotografen, i sakte film. Når Caroline kjenner på kroppen at hun er så dårlig, kjenner hun at hun kommer aldri til å klare å stå på scenen i dag. Var ikke det i forrige episode? Var hun syk en dag til, eller er dette bare et resultat av TV2s gjenbruk?

Vi starter med Iselin, som har nytuppert jeg-har-akkurat-stått-opp-hår, og filmer seg nedenfra mens hun tisser på do. Ja, det var akkurat det jeg skrev, hun tisser så det skvaler i skåla. Samtidig gjør hun jeg-er-trøtt-grimaser og gnir seg i øynene med negler så uappetittlige at jeg vurderer å gi meg med Bloggerne-recap for i dag.

Grunnen til at vi får følge denne seansen er at i dag er det fremleggelse av hovedoppgaven. Eller levering av hovedoppgaven, som vi kalte det på mitt studium. Jeg sørget for fremleggelse av dokumentasjon, da, kanskje det er det hun mener? Detaljer, jeg vet, men jeg må hente meg inn etter tissingen, jeg kan nærmest lukte duften av morgenurin her jeg sitter…

Det er masse, masse stoff som Iselin har prøvd å komprimere til et 15 minutters foredrag. «I dag blir det mye pornoprat» sier Iselin fra doskåla. Så holder hun et 15 minutters foredrag om hvor tøff dagen hennes kommer til å bli, fremdeles sittende på doskåla. Skal hun aldri trekke ned???

I Sarpsborg sitter Caroline i sengen og sier «da er det bare å komme seg opp på den hvite hesten igjen. Er det ikke det man sier?» Jo, det er AKKURAT det man sier hvis man faktisk har ramlet av en hvit hest. Caroline ser ikke ut som hun har ramlet en plass, sminken er on fleek og håret har fått en runde med krølltanga. Stemmen her hele ræva, sier hun, men det viktigaste er at hun ikke kaster opp lenger.

Caroline vet ikke hva som skjedde i går, men mest sannsynlig reagerte hun på en hostesaft som inneholdt morfin. «Jeg VET jo at jeg ikke tåler det, men jeg tenkte at det var en så lav dose at det går sikkert fint» Den lille dosen ble inntatt klokken 7 om morgenen, og Caroline ble umiddelbart veldig syk og spydde i 14 timer.

Sorry Caroline, den svelger jeg ikke, selv i små doser (pun intended). Har du glemt at du drakk den samme hostesaften dagen før, uten å bli et snev av uvel? Etter å ha fulgt henne disse døgnene har jeg en alternativ versjon av hva som har skjedd. Manglende hygiene gir ofte problemer med magen, særlig med barnehagebarn i hus. Hvis du vasker hendene en gang iblant og følger normale hygieneregler, så rammes man ikke så ofte av sykdom.

Caroline er takknemlig for en hel masse og er lei seg for at hun gikk glipp av premieren. Snork!

I Oslo er Iselin klar for fremleggelse av hovedoppgave. Det heter faktisk det, ser jeg på en flippover som skolen har satt opp.

Iselin sitter ved et møtebord med et bredt utvalg glitrende hårspenner, og roper til de andre rundt bordet at den mørke, dystre pornoen hennes blir veldig kontrast til det sensuelle og vakre. Så går hun opp til flippoveren og forbereder seg til framførelse av hovedoppgaven, mens hun på VoiceOver prater om hvor viktig dette foredraget er for henne. Er det rart jeg henger meg opp i begrepsbruken?

Iselin er nervøs, for det blir hun ofte i situasjoner som betyr spesielt mye for henne. Hun sier til en medstudent som heter Lexi, at det er viktig at hun får med at hun har litt kunnskap, ellers blir poenget borte. Hun skal slutte og tenke! Jeg himler så høyt med øynene at jeg nesten ikke får med meg hva som skjer videre, og det ville vært synd, for fortsettelsen ga meg en uventet, og høyst velkommen.

Iselin gnisser nemlig tenner når hun er nervøs og sier at hun trenger litt Lexi-energy. Lexi lar ikke sjansen gå fra seg. Det er kameraer til stede. Hun ber Iselin puste dypt inn, mens hun rister på hendene og forestiller seg at hun er et tre. Beina hennes er røtter. Et lys går fra hodet (kronen), som er helt her oppe, sier hun og demonstrerer med hendene hvor hodet sitter. «La lyset komme til your pussy power» sier hun, og demonstrerer med hendene hvor lyset skal ta veien (til dåsa).

Den skal vi jobbe med, sier Lexi, og viser til den lysende pussyen. «Åhhh jeg stønna!» svarer Iselin. «Så skal lyset opp, opp, opp gjennom hjertet«, sier Lexi. Iselin sier får gåsehud. Lexi sier det er herlig. Så skal visst lyset videre opp gjennom hodet. Da tenker Iselin at hun klarer det. For DER fikk hun suget i magen!

Én ting er sikkert, hvis jeg noen gang skal i parterapi, så skal vi gå til Lexi! Jeg tror ethvert problem kan løses med en god latter (det har funket til nå) og bare tanken på ansiktsuttrykket til mannen min hvis han fikk beskjed om å være et lysende tre… Herlig!

Dessverre varer ikke roen til juletre-Iselin lenge, og vi er tilbake til den sedvanlige ordsalaten om fremtid, utdannelse og «dette MÅ jeg levere«. Levere! Endelig et begrep jeg kjenner igjen.

Iselin er en sjarmerende og engasjert taler. Hun er opptatt av et varmt og kjærlighetsfylt sexliv, for det er helende, sier hun. Jeg tenker at hun kanskje bør ta sine egne ord til etterretning, droppe sextørken og ha litt varm sex med Tom. For er det noe som trenger heling, så er det forholdet deres.

Resten av det jeg ser av foredraget er på nivå med noe man leverer på ungdomsskolen. Hun har rikt språk og kan vise til kilder, men floksler som «vi må VÆRE sex, fremfor å GJØRE sex» og «Vi må være mer til stede i nuet» trekker karakteren litt ned. Særlig siden hun hun lånte de fra en bok. Jeg gir henne en sterk firer, muligens en svak femmer.

Et annet sted i Oslo blir Emma sminket og frisert. Hun skal fotograferes. Hun har, i likhet med alt annet som kan krype og gå av c-kjendiser, laget en kleskolleksjon. Denne med NA-KD. Emmas kolleksjon er inspirert av 90-tallet. Emma liker nemlig å lage klær hun aldri har sett. Jeg kommer ikke på noen passende kommentar, men jeg ser ut som et spørsmålstegn.

Emma løy ikke når hun sa at hun aldri har sett klær fra 90-tallet, men ta det fra en som levde på den tiden, hun har bommet med noen tiår. Kolleksjonen er prikk lik alle de andre influenser-kolleksjonene. Emma har ikke sett location enda, men hun håper at den også er 90-talls inspirert. Men også her har de bommet med ca 30 år, ikke et snev av furu, brystning eller kraftige «bondefanger». De har slengt opp noen boyband-plakater på den hvite veggen, sammen med ei minimalistisk stålhylle, en monstera i vinduet og Umage-lampe fra Eos. Til deres forsvar regnes Monstera som en retro-plante, og fjærlampene var på høyden for et par år siden.

«Jeg visste helt fra starten at jeg ville lage en 90talls-kolleksjon, for det er mitt favoritt-tiår» sier Emma på VoiceOver, mens hun sitter i senga og tvinner det glatte håret sitt. «Jeg føler at stilen fra det tiåret er veldig unik» sier hun, mens hun liksom-prater i en telefon fra tidlig 80-tall. «ALT ser bra ut» sier hun, mens hun legger seg ned foran det runde speilet ALLE interiør-instagrammerne hadde på veggen i fjor. «Jeg blir veldig tiltrukket av det«, sier hun og kiler seg sensuelt på halsen med en pkulepenn med dusk. I sakte film, selvfølgelig.

Er det INGEN av disse menneskene som har google? Se en episode fra Friends, i det minste!

I Sarpsborg har Caroline kommet seg på teateret igjen, og kollegaene hennes feirer tilsynelatende med bobler. Det kan være at de feiret noe helt annet, en helt annen gang, men at TV2 har klippet det inn for effektens skyld. Materialet fra The Eriksens er mildt sagt monotont. Caroline sier at det var tårer og latter da hun viste seg. Okeyyy…

Caroline kjører krølltanga en ekstra gang i håret. Ikke rart hun må til frisøren ofte, med all den varmebehandlingen er jeg imponert over at hun har hår i det hele tatt! Så får hun på seg kostymet og ser av en eller annen grunn mer naturlig ut. Vanskelig å forklare, men hun ser ut som et normalt menneske som har kledd seg ut, i motsetning til et menneske i konstant kostyme som imiterer et normalt menneske. Kronglete setning, la meg bare konstatere at hun kler rollen som Jasmin, og at hun ved siden av de andre skuespillerne har helt normal kropp. De utstikkende ribbenene trekker seg tydeligvis i normalposisjon på scenen.

De fire neste minuttene prater Caroline om hvor gøy det er å spille teater… Snork

I Oslo er Iselin fremdeles ikke ferdig med foredraget sitt. «Vi MÅ snakke porno!» sier hun forarget. Hun lurer på når vold ble en del av seksualiteten, grensene for hva som anses for å være grov porno flyttes stadig. «Mykporno er blitt for kjedelig og er blitt hverdagskost på sosiale medier«. Kjedelig mykporno på SoMe? Noe sier meg at hun følger CBE.

Pornoforedraget til Iselin er så fullt av selvfølgeligheter at jeg ikke orker å referere, men da læreren varsler at det er to minutter igjen får Isabel «diare på flekken», for hun er redd hun ikke rekker å fullføre. Jeg tenker at hvis man har jobbet med et foredrag i ett år, så har man kontroll på hvor lang tid man bruker. Iselin avslutter med at «jeg lar bare den tale for seg selv«. Ditto!

Iselin får gode tilbakemeldinger fra medstudentene. Læreren har følgende kommentar (oversatt fra dansk) » Du er en veldig feminin kvinne i deg selv. Du står i deg selv, du er en hel kvinne. Du sier bare at ingen skal utøve vold mot andre» Ja, nei… Hvis man har seksuelle problemer så er det nok høyt prioritert å gå til et feminint tre med lys på dåsa!

Hjemme på (i?) Åros er det også lys. Tom har tent nok stearinlys til å dekke valentines og julaften på en gang. Mann og barn har ordnet middag, og Iselin er så begeistret at hun får babystemme. Kanskje hun ble så begeistret at Tom fikk litt varm sex den kvelden?

I Sarpsborg pakkes kulissene sammen. På teateret, altså, kulissene i Villa Kulås står enda, så vidt jeg vet. Caroline har fått igjen stemmen såpass at hun kan vræle at de skal på Egons. Eller Egon, som hun insisterer på å kalle det. Der får hun junkfood, som sannsynligvis spises kald. Det tar tid å få burger og fries til å se delikat ut på IG, si.

Senere skal en lettere beruset Caroline på Nepa med gjengen. Hun skriker at det er fasjonabelt, før hun skåler med medskuespillere og jentekysser, og jeg er skuffet for at TV2 ikke la på I kisses a girl, det hadde gjort harry-faktoren komplett. Hjemme i senga har Lars Kristian lagt seg på Carolines side av senga (for det er lettest å filme fra den vinkelen) og leser krim og spiser sushi på senga. Så drikker han PepsiMax rett av halvannenlitersflaska. Skikkelig rebell, han der!

Tillegg:

Jeg ser at jeg kanskje er spesielt hard med Iselin denne sesongen, men hun serverer seg selv på et fat. Jeg skjønner at hun må levere det lille ekstra, for å beholde sin plass på Bloggerne, og at hun sikkert har en mindre vulgær side privat.

Hovedproblemet mitt med Iselin er hennes voldsomme fokus på tittelen sin. Kan man foresten kalle det tittel, når hvem som helst kan kalle seg sexolog? Hun legger ut om utdanning, kunnskap og faglig tyngde, men ut ifra det hun faktisk leverer blir jeg bekymret for klientenes vel og ve. Hun er som en vulgær dampveivals, som har altfor bastante meninger for den rollen hun har gitt seg. Jeg har mange ganger lurt på hvordan hun møter mennesker i en terapisituasjon, når hun tilsynelatende har fullstendig mangel på sosiale antenner. Terapi, av alle slag, krever varsomhet og medfølelse, men kan man levere det, når man er fastlåst i egne meninger? Hva om hun møter en klient som har glede av porno? Eller en klient som har vært utro? Vil hun klare å møte dem på en profesjonell måte?

Hun har også en stemme med podcasten sin, men også der føler jeg at viktige temaer blir gått over med harelabb, og at hensikten med podcasten egentlig er å vise frem Iselin. En bruker på Kvinneguiden skrev et veldig klokt innlegg, som bekrefter mye av hva jeg tenker. Jeg har fått lov til å gjengi innlegget her:

Jeg vet at episoden med Sofie Nilsen er litt gammelt nytt (den er fra 26. juli), men jeg bare må få ut det som har bygget seg opp i hodet mitt etter at jeg hørte nettopp denne episoden av podcasten. 

Iselin inviterte Sofie som gjest for å snakke om underlivssmerter. Først og fremst – kudos for å ta opp et tema som ofte blir neglisjert, og tommel opp til Sofie for å være åpen om vaginisme. Så til problemet: 

Iselin – som til stadighet refererer til seg selv med tittelen sexolog – har for det første ikke kontroll på begrepene. Vulvodyni, vaginisme, vestibulitt – her gikk det i surr. Dette må du faktisk ha kontroll på når du skal lage en podcast om sex og samliv og ta opp vanskelige, medisinske emner. Dersom jeg ikke hadde vært stødig på disse begrepene og diagnosene selv, hadde jeg blitt uhyre forvirret. 

For det annet velger Iselin en gjest som har vaginisme, men som også gjentatte ganger uttaler at hun ikke er så veldig plaget, og at hun blant annet kan ha sex uten at dette er for problematisk. Jeg er ufattelig glad på Sofies vegne – jeg unner ingen å ha store vansker med underlivvsmerter. Imidlertid, for oss som såvidt orker å sitte sammenhengedene i mer enn ti minutter, som ikke klarer å gjennomføre samleie på grunn av disse problemene, og som har gått til hundre gynekologer uten å bli trodd, så ble det litt lite nyansert å ta med en gjest som ikke er særlig plaget. Dette kunne fungert om Iselin kunne forklart grundig at smertene varierer kraftig fra kvinne til kvinne, men som nevnt ovenfor virker det ikke som hun har særlig kunnskap om emnet, og lener seg altfor mye på Sofies fortellinger. Vil nok en gang presisere at jeg ikke har annet enn positive ting å si om Sofie. Det er Iselins podcast og derfor er også kvalitetssikring av innholdet hennes fulle ansvar. 

Det første pasienter med underlivssmerter får beskjed om når de oppsøker skikkelig hjelp, er at de ikke skal ha samleie dersom det er smertefullt. Mange av oss har hatt søvnløse netter og litervis med tårer fordi vi engster oss for partnere som skal forlate oss som følge av mangel på sex. Her får Iselin et troverdighetsproblem, som gjentatte ganger har trukket paralleller mellom utroskapen hun opplevde og hennes manglende lyst og dermed mangel på sex. Til tross for dette, snakker hun også om at «pliktsex» er et overgrep mot en selv. Hva skal man da velge når man lider av underlivssmerter – overgrep mot en selv med sterke smerter, eller si nei til sex og risikere at partneren er utro eller avslutter forholdet? Troverdighet handler også om kontinuitet i det man forsøker å kommunisere. 

Jeg syns Iselin kler å snakke om lyst og nytelse i en uklinisk kontekst. Det er positivt med frittalende mennesker som snakker åpent om de tingene vi fremdeles syns er litt flaut, men som er helt naturlig. Når hun snakker om mer alvorlige temaer slik som underlivssmerter, hadde produktet hennes – podcasten – tjent så ufattelig mye på å også invitere fagpersoner som kan gi korrekt og god informasjon om vanskelige temaer. Hvis man skal lykkes i rollen som en som ønsker å spre kunnskap og snakke høyt om tabubelagte emner, er det avgjørende at det gjøres på en troverdig, faglig korrekt og ikke minst ydmyk måte. 

Beklager kronikken, jeg måtte bare lufte tankene som har surret helt siden podcasten ble tilgjengelig i appen. 

Brukeren heter fjellknaus. I tråden om Iselin Guttormsen har også Sursøtsaus og Bab123 vært med på å belyse problemet på en saklig måte. Jeg anbefaler å lese det.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1231662-iselin-guttormsen/page/43/#comments