Bloggerne sesong 13 episode 1

Let’s go

Da er det tid for ny sesong av Bloggerne, og jeg tar på meg den tunge jobben med å skrive recap.

Noen karakterer, av mangel på et bedre ord, er byttet ut. Anne Brith Davidsen er selvfølgelig ute. Synd for henne, for hun kunne trenge noen kroner etter svindelsaken. Sofie Nilsen er også ute. Jeg kjenner at jeg er litt lettet over det, for jeg slet litt med å skille henne fra Martine. Linnea Myhre er også ute, noe som gir mening, for hun er innenfor normalspekteret når det kommer til eq. Inn kommer Monica Nyhus og Emma Ellingsen (som er prikk lik Martine, så her får dere bære over med meg hvis jeg snubler. Igjen).

Jeg gjør et kjapt googlesøk på nykommerne, og finner ut at Monica Nyhus har fire barn og vil trosse «mammapolitiet» og dele alt, for det er veldig viktig å være ekte. Hun er sikker på at hun har tatt gode og reflekterte valg for sine barn. politimammaen i meg våkner og jeg tar en kjapp titt på SoMe og finner ut at «gode og reflekterte valg» er massiv eksponering av barna. MASSIV!

Emma Ellingsen, derimot, har jeg store forhåpninger til. Hun har vært åpen med følgerne sine (og oss andre) om at hun er født i feil kropp, og nå skal hun endelig opereres.

-Here vi gåvv, som Anne Brith ville sagt:

Introen starter med Martine, som sminker seg mens hun sier «For faen i helvete, dette går jo bare ikke». Helt enig, det går ikke å ta på mer sminke over de 14 lagene hun allerede har. Monica Nyhus er tydelig i en prosess med å skape enda en pengemaskin, mens noen av de tidligere barna slår henne på den store magen med ballonger. Joakim Kleven er på Vitsen og skriker til Kristin Gjelsvik, fordi hun holder en meningsfull tale. Også de som var så gode venner i forrige sesong…. Nuvel, alt for berømmelse. Iselin Guttormsen hopper på trampoline og sier at 2020 var det året alt gikk åt helvete. For en gangs skyld traff hun spikeren på hodet. Emma Ellingsen prøver å overbevise oss leserne om at influencerkarrieren er en ekte jobb

Så tar vi like godt en intro til. Kanskje Salto også fikk kjenne på coronakrisen og savner innhold? Alle som har tatt en kikk på influencernes hjemmekontor-hverdag vet at innholdet er ytterst slapt, så noe må de fylle tiden med.

Joakim har på følelsen at 2020 blir hans år. Monica Nyhus tenker at folk må tro de er gale som skal bringe enda et barn inn i denne verdenen. Iselin MÅ SNAKKE PORNO, og følger opp med at det som skjer i livet hennes er helt surrealistisk. Caroline Berg Eriksen får innvilget akkurat nok skjermtid til at hun kan holde opp et munnbind, før vi er tilbake til Joakim og mammaen hans som prøver brudekjole.

Og så unner vi oss like gjerne en ekstra liten intro fordi corona entret Blogglandia. Joakim har måttet avlyse bryllupet til mamma og pappa. Caroline hevder at det var det verste som kunne skje, uten at hun rekker å utdype hva «det» er. Aleksander griner mens Martine trøster. Monica sier hun ikke kan føde alene. Emma ser i speilet mens hun piper Katrineeee. Vi får sikkert en forklaring på det siste…

Så får vi intro nummer 4, gråteedition. Martine savner Aleksander sykt mye, buhuu. Iselin orker ikke mer, buhuu. Monica glemmer å grine, men liksomkjefter på mannen for at han har så sterk sæd. Og så blir alle glade igjen i intro 5 (!), som jeg ikke orker å referere. Vi får sikkert både en og to og tre repriser.

-Here vi gåvv agænn, som Anne Brith ville sagt. Vi starter med Joakim, som tilsynelatende fremdeles bor i kjelleren til mamma og pappa. Det er bare få timer igjen til klokka er 12, og vi skal inn i det nye året. Eller det som er enda kulere å si, i følge Joakim: Et nytt tiår. Når man har blitt så gammel som meg, er ikke det så innmari kult, jeg har tross alt opplevd et tusenårsskifte. Det var tider det, folkens. YK2, sier jeg bare…

Joakim mener at nytt tiår betyr nytt syn på livet. I «sjueti»-tallet var da Joakim virkelig lærte å kjenne seg selv, meeen det var også den tiden hvor han turte å være veldig ærlig. Jeg skjønner ikke at de to tingene ekskluderer hverandre, er det ikke samme sak? Joakim har på følelsen at dette blir hans år, for han har lært å kjenne på følelsene sine, inni seg. Sukk, jeg hadde nesten fortrengt hvor selvopptatte og navlebeskuende influencere er.

Joakim er gira (og sikkert spent), for han skal lage mye nytt dette året. Han håper og tror at dette er tiåret hvor han virkelig har det godt inni seg, og at han har funnet seg selv helt, og lever det livet han alltid har drømt om å leve. Og hvis Joakim ikke finner seg selv, så foreslår jeg at vi begynner leteaksjonen i kjelleren til mamma og pappa.

Sjusjue let’s go!, hilser Joakim fra kjelleren, og slenger på et skikkelig gladhomse-slengkyss.

Emma (jeg er nesten sikker) ligger henslengt på senga og sier at ting begynner å skje. Og jammen har hun rett, for kameraet velter. Oh my gadd! Så får hun rettet opp kameraet og sier at hun mest sannsynlig får operasjon i august. «Det er rart, det er gøy og jeg gleder meg masse». Siden jeg vet at pandemien setter en stopper for det, får jeg fryktelig vondt av henne!

Langs en vei omkranset av høstfarger kjører en trailer forbi, for slik ser det ut i Hokksund. Eller Drammen? Sorry jeg har glemt hvor Iselin bor. Jeg er mest lettet over at min venn fotografen rakk å ta noen oversiktsbilder før corona rammet oss og han fikk hjemmekontor. Tenk dere hvis han måtte fikset overgangene hjemme i stua! Oppvask i kummen, rotete stuebord, bokhylle med støv… Da hadde Bloggerne faktisk vært litt interessant.

Tilbake til Iselin, som har tuppert håret slik at det skal se ut som hun nettopp har stått opp. Sorry Iselin, jeg går ikke på den! Ikke engang Anne Brith så sånn ut om morgenen, på tross av hard festing og jævlig mye løshår! I kjent stil prøver hun å presse ut noen tårer, mens hun hevder at hun er ganske sliten. På tross av det triste budskapet blir jeg litt glad inni meg, for Iselin ser oppsiktsvekkende …. normal ut. Ingen tegn til botox, ingen needling, ikke andenebb og sminken er diskret. Iselin er noe som sjeldent som en naturlig vakker influencer.

Grunnen til at hun er sliten er at hun og Tom ikke har det kjempefint om dagen, for han forstår ikke hvor krevende ting er for Iselin. OK, jeg kan like gjerne adressere dette først som sist: Det KAN hende at Tom også har det litt krevende, med tanke på at dama hans sutrer over at han var utro i alle fuckings kanaler hun slipper til. Men nå er det ikke Tom som er hovedpersonen, og Iselin sutrer videre om full jobb, skole, eksamen rett rundt hjørnet. Hun føler seg «støkkt» fordi hun må være blid og glad overfor barna. Jeg blir litt glad inni meg igjen, for at hun kan forskjell på overfor og ovenfor. Jeg har lest at hun er lei kritikken fra mammapolitiet og har valgt å dele svært lite av barna. Jeg tenker at hun ikke helt har skjønt poenget, men hvis redsel for kritikk er det som skal til for å sikre barns rett til privatliv, så fortsetter jeg med det. Målet helliger midlet. Jeg bestemmer meg for å legge antipatien fra forrige sesong bak meg, og gi henne en ny sjanse.

«Lese til eksamen, skrive hovedoppgave, lese til eksamen, pugge pugge pugge, forberede meg skriftlig og muntlig…Og det er vanskelig når man skal smile og være blid hele tiden» Iselin gjør et nytt forsøk på tårer, men det går ikke denne gangen heller. Hun prøver å være den blide kjæresten som sier at mannen kan dra på ting, «ikke noe problem». Men det er et problem!

«Livet, det ække for ammatører» sier hun inn i kameraet, mens «morrasveisen» har ramlet sammen og nesa har blitt tett av all snufsingen.

Kameramannen filmer sjø, siv og båter, #nøtterøy.

I et hvitt hus, som er identisk med husene i resten av gaten, sitter Emma og søsteren som kunne vært tvillingen hennes. Identisk. Jentene lurer på hva fastelavn er. Mamma (TINA mor, i følge teksten) foreslår at de googler (uttalt gogler) det. Tvillingene synes åpenbart at det er enklere om mamma bare forklarer, og mamma kapitulerer. (Det er slutten på fasten, for dere som ikke gidder å google). Lærte man om det på skolen? spør Emma og Mor Tina sier at de må ta alt det med henne nå, siden hun ikke går på skolen. Emma tror hun lærte det på barneskolen, så det går fint. Det er åpenbart at hun ikke lærte det på barneskolen, så det går ikke fint. Mor Tina sukker tungt, mens hun stryker på familiens puddel (eller er det en doodle?) og sier at det er ikke alltid alt sitter, som om hun prater til et barnehagebarn.

Den identiske jenta i sofaen spør hva Emma tenker å gjøre, siden alle vennene hennes går på skole. Skal hun satse på YouTube? Jeg tror i hvert fall at det er det hun prøver å formulere mellom alle «liksom»-ene. Emma vet ikke, så hun tenker å ta det som det kommer. Kameramannen zoomer inn på Mor Tina for å få med reaksjonen på datterens ambisjoner for fremtiden. Hun har steinansikt.

Det er jobben din, da, insisterer Mor Tina. Emma synes det er en fin jobb og at hun er glad for at hun har den, men så slenger hun på et «holdtjegpååsi» spå slutten, som får meg til å lure på om egentlig hun er så glad i jobben. Mor Tina lurer på om Emma har tenkt noe mer på å flytte, men det vil ikke Emma, for hun vil heller reise litt til neste år. Den konklusjonen gir sikkert mening for Emma, men personlig skjønner jeg ikke hvorfor det ene utelukker det andre. «Så skal du bo her hjemme og… All inklusive her… Og så reise?» Spør Mor Tina, og himler med øynene mens hun sukker. Puddel-doodlen har været stemningen og lusket vekk.

Vi får se Emma i aksjon som influencer. Jeg antar hun jobber med youtube, det er spørsmålsrunde og noen spør hvem som er hennes «celebrity crush». Det bekymrer meg at alle hun nevner kunne vært faren hennes, eller til og med bestefaren hennes, hvis de startet litt tidlig. Har lille Emma daddy issues? Uansett sluttet Emma på skolen etter første året på videregående for å svare fremmede på slike samfunnsnyttige spørsmål. OG å snakke om å være født i feil kropp. Det er jo faktisk samfunnsnyttig…

Fotografen filmer mørk granskog og ei kråke, noe som tydeligvis representerer hjemtraktene til Iselin.

Iselin prøver seg på «rett ut av senga»-looken denne gangen også. Denne gangen fungerer det langt bedre, kanskje det er fraværet av 80-talls-sveisen som gjør det? Eller kanskje hun faktisk akkurat har stått opp…

Intensjonen om å skjerme barna varte 8 minutter inn i første episode. Iselin gjør klar ungene til skole og barnehage, og en av dem undersøker kameralinsen på nært hold med hvit tannkrem nedover haka. Classy Iselin, virkelig classy!

Vi får se jorder og mer skog, og endelig får Salto hashtagen på plass og jeg blir minnet på at Iselin bor på Åros. Jeg var i riktig fylke, i hvert fall, men det skal godt la seg gjøre å bomme, når Viken dekker halve Østlandet. I hagen til Iselin er trampolina vinterklar og inngangspartiet er vakkert pyntet. Midt på plenen har gressklipperen trukket sitt siste sukk, og noen har begravd den under ei trillebår. I hønsehuset er det dramatikk, ei høne har hakket ihjel ei annen høne. Den setningen ga uventede bilder på hjernen, kanskje fordi man automatisk blir vulgær når Iselin Guttormsen er på skjermen? Høne har sluttet å være høne…

Iselin spør kameramannen om hun må ta ut den døde høna, og kameramannen nikker sannsynligvis, og Iselin går for å hente en spade. Jeg vet ikke hvor Iselin og Tom oppbevarer spaden sin, men neste klipp er av Iselin inne i stua, hvor hun snakker med Tom på telefonen. Iselin synes Tom skal hente spaden, for hønene er hans ansvar. Tom foreslår å kjøpe flere høner, noe Iselin ikke umiddelbart tenner på. (igjen, feil bilde inni hodet!). Tom foreslår kaniner i stedet (hjernen min spiller av en grotesk pornofilm).

Når Tom kjøper høner, blir Iselin dritt lei av Tom. Det er en av de (mange) gangene Iselin tenker: «Tom, jeg orker ikke et sekund lenger av deg nå!». Det skal visst ikke så mye til. Så finner hun spaden selv og graver en svært (!) grunn grav til høna, mens hun banner høylydt.

Tilbake i Oslo møter Joakim sin venninne Fanny. Oh my gadd, sier Joakim, og det sier nesten jeg også, for jeg har hatt ikke mindre enn 2 hester som heter Fanny. Det var en digresjon… Joakim og Fanny skal rappellere ned Holmenkollen, for Joakim har regnet ut at han har levd i 10 000 dager og da må man gjøre noe ekstravagant. Jeg himler så kraftig med øynene at jeg ser hjernen min, men der går fremdeles høne-kanin-pornofilmen til Iselin, så jeg konsentrerer meg om skjermen igjen.

Både Joakim og Fanny har høydeskrekk, men Joakim forsikrer Fanny om at det ikke er 10 000 meter ned. Han mener det er 1000 meter. Fanny mener det er mer riktig med 60 meter, men Joakim er ikke enig. Fyren går altså rundt og tror at Holmenkollen er en kilometer høy?! Vinteridrett er ikke noe for meg, men jeg fikk plutselig interesse for hopping i stor bakke.

Joakim og Fanny tar banen til Holmenkollen. Fanny er en skravlehøne, som Joakim (hva er det med influencere og høner?). De kan snakke om én ting og så ender de opp med å prate om ti andre ting. Med tanke på energinivået til Joakim er jeg overrasket over at de ikke snakker om ti tusen andre ting.

Framme ved Kollen treffer de de ansvarlige for rappeleringen. Joakim har nå justert forventningene og tror at bakken er 200 meter. Instruktøren forsøker å undertrykke et flir. Han skulle hørt Joakim pre Holmenkollbanen. Uansett føles det høyt når man er på toppen, det kan jeg skrive under på. Man dør skikkelig hvis man faller ned, sier Fanny. Jeg er usikker på om det er verre enn å bare dø.

Tilbake på Nøtterøy triller Emma og søsteren tur med babyen. Utrolig nok HAR Emma en tvilling, men han er gutt. De er sannsynligvis ikke så like… Ut i fra samtalen skjønner jeg at søsteren er babyens mor. Det var tidlig, hun ser knapt myndig ut. Kanskje hun ser på birollen i Bloggerne som en audition til en eventuell sesong av Unge Mødre?

Søstrene prater om operasjonen til Emma. Søsteren lurer på hva Emma synes om å vente hele sommeren. Emma tror hun kommer til å være litt «sånn», akkopagnert av en grimase, etter operasjonen. «Så da blir det deilig å være litt brun«. Tenker vi ikke alle sånn når vi skal ta store operasjoner? Skulle ønske jeg var litt brun…

Vi får se klipp fra Emmas barndom, da hun het Tobias og var gutt. Hun samlet på barbiedukker og var allerede den gangen glad i å stå foran kamera. Men hun skjønte at hun var mer annerledes enn som så, og i August skulle hun endelig bli helt jente. Hjertet mitt brister når jeg tenker på hva hun tenker i disse dager. Det må være vondt å sette livet på vent, særlig når man er 18 og alt føles som en evighet. La oss håpe hun er brun i det minste.

I Åros er alt kaos i livet til Iselin, for karrieren hennes går så bra. Men med Tom går det ikke bra. «Jeg vet ikke hvordan det kommer til å ende» sier hun og prøver å presse ut tårer. «Akkurat nå må jeg bare ta tiden til hjelp» sier hun med lidende blikk, før fotografen zoomer inn på et hjerte som henger på veggen. Så kaster hun en sliten bukett røde roser ut av døra. Tung bruk av symbolikk…

Tilbake i Oslo skal Joakim og Fanny endelig få klatret ned de 60 metrene. Gjett hvem som er mest dramaqueen… Spoiler: De overlevde.